se(e) me(g) ble utviklet som et billedkunstprosjekt i regi av Den Kulturelle Skolesekken i 2005. Prosjektet utforsker billedsjangeren mobiltelefonfotografering som samtidsestetikk, og ser på hvordan populærteknologien flytter etablerte kulturelle grenser og samtidig skaper et nytt billedspråk. Som et kombinert kunstproduksjons- og kunstformidlingsprosjekt griper det fatt i ungdommens forhold til teknologi, og deres selvforståelse i møtet med denne teknologien. Prosjektet har som mål å sette elever i ungdomskolen og i videregående skole inn i en kunstnerisk prosess av problemstillinger hvor temaet er dem selv. Gjennom bruk av tilgjengelig og sentral teknologi i ungdommenes liv, søker se(e) me(g) å stimulere til personlig utvikling og identitetsforståelse, samtidig som det jobbes med å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse.
Prosjektet fokuser på bildekunnskap (bildevett) og trygghet ved bruk av visuelt materiale i det offentlige. Mediasfæren (Facebook, Twitter, Myspace, blogger OSV). se(e) me(g) tar for seg bevisstgjøringen i bruk av dette nå allmenne visuelle språket. Det være seg konsekvensen av hva et bilde faktisk sier og hvordan det brukes, men også hvordan det potensielt kan misbrukes. Prosjektet griper særlig fatt i mobilkameraet, som både kan være et verktøy og et leketøy, med sine egne muligheter, regler og konsekvenser. Alle kameratyper preger hvordan vi fotograferer og hva vi tar bilde av. Dette nye telefonkameraet skiller seg således ikke ut, men har i tillegg telefon og billedfaks. Det er også det minste, mest private og mest tilgjengelig kameraet vi noen gang har hatt. Det er også en svært effektiv billedkringkaster. Du kan dele med dine venner som en kopimaskin, det kan fungere som en visuell notatblokk eller et globalt postvesen med umiddelbar levering. Det finnes en kameratelefon i de fleste lommer, større utbredelse gir økt tilgjengelighet og nye muligheter som fører i sin tur til kulturelle endringer.
I klasseroms besøk på tre skoletimer møter elevene billedkunstner Eivind Lentz. Gjennom en selvpresentasjon av eget kunstnerisk arbeid, diskusjon, bevisstgjøring og praktiske fotografiske øvelser gjøres ungdommene oppmerksomme på de kommunikative, moralske, etiske og juridiske utfordringene som følger offentlig bruken av selvpublisert bildemateriale. Etter dette møtet forteller elevene om seg selv gjennom å ta fire bilde: 1) seg selv, 2) interessen sin, 3) maten sin, og 4) hjemmet sitt. Ungdommene blir oppfordret til å være kreative, og samtidig til å tenke på konsekvensene av det de viser. De må ta stilling til spørsmål som: Hva er forskjellen på et bilde av deg selv og selvbildet ditt? Hvis jeg tar et bilde av deg, er det mitt eller ditt bilde? Når og hvilken rettigheter har du over andres bilder av deg selv, og hvilke rettigheter har du over bildene du selv har tatt av andre? Hva og hvor mye tillater du at bilder skal si/vise om deg? Hvordan tar du gode bilder som sier det du vil, og hvordan vet du at bildene dine blir lest slik formålet med bildet var ment? Det er mulig for elever som ikke har kameramobil å låne med seg en telefon hjem. Bildene monteres så sammen etter en egen fast Se(e) me(g) mal, og vises til slutt på en offentlig utstilling eller i bokutgivelse.
se(e) me(g) har vært brukt av Barnevernet, flere av landets universiteter og over 150 skoleklasser. Prosjektet har vært finalist i Gullsekken og har blant annet vært utstilt på det nasjonale fotomuseet Preus i Horten, Nasjonalmuseet, Teknisk museum, Telemuseet og Rådhusplassen i Oslo. Prosjektet har også fått bred dekning av nasjonalt og lokalt TV, radio og aviser. Fram til våren 2010 har i overkant av 3000 ungdom vært med i prosjektet.
